Kunnskapsbank
Materialguide: hvilke plasttyper tåler hvilke kjemikalier
Hvilke plasttyper tåler egentlig hvilke kjemikalier? I denne veiledningen går vi gjennom hvordan man velger materialer for korrosive strømninger, og hvilket plastmateriale som passer best for en korrosiv strømning. Det korte svaret er at dette oftest avhenger av en kombinasjon av medium, konsentrasjon, temperatur og driftstrykk.
Hos Lyma arbeider vi hovedsakelig med tre materialgrupper: herdet plast og glassfiberarmert plast, termoplaster samt fluorplast. Det riktige materialet velges ut fra de faktiske driftsforholdene.
Slik velger du materiale til korrosive strømninger
Valg av materiale kan forenkles til fire trinn:
- Bestem medium og konsentrasjon
- Still inn temperaturen
- Fastsett driftstrykk og driftsforhold
- Velg materiale
En tabell over motstandsdyktighet er et viktig grunnlag, men den er ikke et ferdig valg av materiale. Verdiene i tabellen må ses i sammenheng med hvordan anlegget faktisk skal brukes.
Hva som avgjør valget
Det første trinnet er altså å identifisere hvilket medium som skal transporteres og hvilken konsentrasjon det har. Deretter må temperaturen fastsettes. Det samme kjemikaliet kan gi helt forskjellige forhold ved ulike temperaturer.
Også driftstrykket spiller en rolle. Et materiale kan ha god kjemisk bestandighet, men likevel være uegnet for en bestemt konstruksjon på grunn av trykk, dimensjoner eller mekanisk belastning.
I tillegg må driftstiden og hvordan strømmen brukes tas med i betraktningen. Kontinuerlig eksponering, kortvarige temperaturtopp, varierende drift og forekomst av partikler kan påvirke materialvalget.
Det er til syvende og sist kombinasjonen av forholdene som avgjør hvilket materiale som er best egnet.
Slik leser du en oppgave om resistens
En opplysning om motstandsdyktighet angir normalt hvordan et materiale reagerer på et bestemt medium ved en bestemt konsentrasjon og temperatur. Avhengig av produsent kan materialets egnethet angis med ulike betegnelser eller klassifiseringer.
Det er viktig å forstå hva oppgaven faktisk innebærer. En verdi for et rent medium ved en bestemt temperatur sier ikke automatisk noe om hvordan materialet oppfører seg i en blanding, ved tilstedeværelse av partikler eller under varierende driftsforhold.
En resistensoversikt bør derfor betraktes som et utgangspunkt for valg av materiale, og ikke som en selvstendig beslutning.
Plastfamiliene og hva som skiller dem fra hverandre
Plastmaterialene som brukes i korrosjonsutsatte anvendelser kan grovt sett deles inn i tre grupper. Forskjellen ligger først og fremst i deres kombinasjon av kjemisk bestandighet, temperaturbestandighet, mekaniske egenskaper og pris.
| Materialgruppe | Eksempel | Typisk bruk | Viktigste begrensning |
|---|---|---|---|
| Hardplast/GAP/GRE | Glassfiberarmert polyester, vinylester, epoksy | Ventiler, rør, tanker | Valg av materiale påvirkes i stor grad av materialet og konstruksjonen |
| Termoplast | PE, PP, PVC | Pumper, ventiler, rør, tanker | Temperatur og mekanisk belastning setter grenser for bruken |
| Fluorert plast | PTFE, PFA, PVDF, FEP, ETFE | Pumper, ventiler, rør, tanker | Varierende mekaniske egenskaper |
Hardplast og glassfiberarmert plast
GAP står for glassfiberarmert plast og GRE for Glass Reinforced Epoxy. Begge er komposittmaterialer der glassfiber brukes som armering, men med ulike typer plastmatrise. GAP er et samlebegrep for glassfiberarmert plast, mens GRE spesifikt refererer til kompositter med en epoksybasert plastmatrise. Materialene brukes blant annet i rørsystemer, tanker og større konstruksjoner der lav vekt, korrosjonsbestandighet og dimensjonsstabilitet er viktige egenskaper.
Sammenlignet med mange termoplaster kan GAP være et interessant valg i større anlegg og konstruksjoner der materialets stivhet og oppbygning spiller en viktig rolle. Samtidig er det viktig å velge riktig harpikssystem for det aktuelle mediet og driftsforholdene.
Termoplast: PE, PP og PVC
PE, PP og PVC er vanlige termoplaster som brukes i rørsystemer og andre komponenter som utsettes for kjemikalier. De skiller seg fra hverandre når det gjelder blant annet temperaturtålighet, mekaniske egenskaper og kjemikaliebestandighet.
PE brukes i mange korrosjonsutsatte miljøer der det stilles krav til god kjemisk bestandighet og slagseighet. PP brukes ofte der det kreves høyere temperaturbestandighet enn hos PE. PVC er vanlig i kjemiske rørsystemer der materialets kombinasjon av kjemisk bestandighet, stivhet og pris passer til bruksområdet.
Når temperaturen, konsentrasjonen eller den kjemiske belastningen blir for høy, kan et fluorplastmateriale være et bedre alternativ. Den nøyaktige grensen må alltid vurderes ut fra det aktuelle mediet og driftsforholdene.
Fluorplast: PTFE, PFA, PVDF, FEP og ETFE
Fluorplast brukes når kravene til kjemisk bestandighet eller temperaturbestandighet er høyere enn det konvensjonelle termoplaster tåler. PTFE har svært bred kjemisk bestandighet, mens PFA og FEP kombinerer kjemisk bestandighet med god temperaturbestandighet. PVDF har god kjemikaliebestandighet og mekanisk stivhet, og ETFE er egnet når både kjemikaliebestandighet og mekanisk styrke er viktig.
De nøyaktige grensene avhenger av mediet og driftsforholdene og må alltid verifiseres for den aktuelle anvendelsen.
Hvilket materiale tåler saltsyre?
PVC, PP, PVDF og PTFE kan brukes til saltsyre, men valg av riktig materiale avhenger av konsentrasjon og temperatur. Under mildere driftsforhold kan PVC og PP være egnet, mens PVDF eller PTFE er bedre alternativer når temperaturen eller den kjemiske belastningen øker:
| Saltsyre | temperatur | Egnede materialer |
|---|---|---|
| 20 % | 40 grader | PVC, PP, PVDF, PTFE |
| 25 % | 40 grader | PVC, PP, PVDF, PTFE |
| 35 % | 40 grader | PVC, PP, PVDF, PTFE |
| 35–38 % | 80 grader | PVDF, PTFE |
Anbefaling etter konsentrasjon og temperatur
Ved lavere temperaturer kan PVC og PP være kostnadseffektive alternativer for saltsyre. Når konsentrasjonen eller temperaturen øker, blir PVDF eller PTFE aktuelle, da de har svært god motstandsdyktighet selv under mer krevende forhold.
Når materialet må skiftes ut
Det finnes ingen universell grense der for eksempel PP plutselig slutter å fungere. Materialets egnethet endres gradvis avhengig av konsentrasjon, temperatur og eksponeringstid. Derfor bør materialvalget endres dersom prosessforholdene endres, eller dersom temperaturen og konsentrasjonen nærmer seg materialets dokumenterte grenseverdier.
Når plast ikke er nok
Massiv plast er et godt alternativ i mange korrosive miljøer, men ved høyt trykk, store dimensjoner eller høye temperaturer kan andre løsninger noen ganger være mer hensiktsmessige. Ved å kombinere plastens korrosjonsbestandighet med for eksempel et bærende materiale eller en innvendig plastforing kan man skape konstruksjoner som oppfyller høye krav til både styrke og kjemikaliebestandighet.
Metall med fluorplastbelegg
Metall med fluorplastbelegg kombinerer metallets mekaniske styrke med fluorplastens kjemiske motstandsdyktighet. Det kan være et alternativ når ren plast ikke gir tilstrekkelig mekanisk stabilitet, eller når konstruksjonen stiller høye krav til trykk eller temperatur.
Rørsystemer av epoksy og glassfiberarmerte rør
Rørsystemer armeret med epoksy og glassfiber brukes blant annet i større industrielle anlegg der korrosjonsbestandighet, lav vekt og store dimensjoner er viktige faktorer. Sammenlignet med metallrør har komposittmaterialer en betydelig lavere vekt, noe som kan være en stor fordel ved store rørdimensjoner, da det kan redusere belastningen på bærende konstruksjoner og forenkle håndtering og installasjon. Materialene kan derfor være et egnet alternativ når både korrosjonsbestandighet og vekt må tas i betraktning i konstruksjonen.
Grafitt
Grafitt brukes i særlig krevende kjemiske og termiske miljøer, blant annet i komponenter der høy kjemisk bestandighet og varmeledningsevne er viktige egenskaper. Det kan være et alternativ når plastmaterialer ikke oppfyller kravene til den aktuelle anvendelsen.
Slik utarbeider vi anbefalingen
En materialanbefaling må baseres på mer enn én enkelt linje i en motstandstabell. Lyma kombinerer erfaring fra industrielle anvendelser med tekniske data fra material- og komponentprodusenter.
Sikkerhetsmargin og hvorfor tabellverdiene ikke er tilstrekkelige
Resistansverdiene i tabellene er basert på gitte forutsetninger. Den faktiske installasjonen kan imidlertid innebære andre forhold, for eksempel variasjoner i temperatur, konsentrasjon, trykk eller eksponeringstid.
Derfor må det tas hensyn til en sikkerhetsmargin ved valg av materiale. Hvor stor margin som er nødvendig, avhenger av bruksområdet og risikobildet, og skal ikke angis som en generell prosentandel for alle materialer og medier.
Lymas’ anbefaling er derfor basert på den faktiske kombinasjonen av medium, konsentrasjon, temperatur, trykk og driftsforhold.
Opplysninger vi trenger fra deg
For at vi skal kunne vurdere hvilket materiale som passer, må vi vite:
- Hvilket medium som skal transporteres
- Mediets konsentrasjon
- temperatur
- Driftstrykk
- Om strømmen er kontinuerlig eller periodisk
- Forventet driftstid og eksponering
- Rørdimensjon, komponent eller aktuell konstruksjon
Jo mer fullstendig grunnlaget er, desto mer pålitelig blir materialvurderingen.
Har du et bestemt kjemikalie eller en bestemt prosess som du ønsker å finne det rette materialet til? Kontakt Lyma med driftsdataene dine, så kan vi hjelpe deg med å vurdere hvilket materiale som er egnet!


